Raseringen av Norges grunnlov

norges-grunnlov

Ikke alle er klar over det, men Grunnloven i Norge har forandret seg betydelig de siste årene. Den siste tiden under dekke av en “ny språkdrakt”. Flere av paragrafene har blitt forandret for å avgi suverenitet til utlandet, samt å åpne for et mer totalitært samfunn hvor staten øker sin makt over enkeltindividet. Totalitarisme er definert som et totalitært regime, eller politiske systemer hvor myndighetene i prinsippet kontrollerer all aktivitet i samfunnet, selv den som foregår i familien. [1].  I praksis er full totalitarisme knapt mulig fordi det vil kreve for store ressurser. Uttrykket brukes likevel om de samfunnssystemer som kommer nærmest og som aspirerer mot total styring.

 

1972: Slutt på opplesning av Grunnloven

Paragraf 56 lød originalt som følgende: Førend Valgene begynde skal Constitutionen lydelig oplæses, i Kjøbstæderne af den første Magistratsperson, paa Landet af Præsten.[2]. Paragrafen ble opphevet ved grunnlovsvedtak 23 mars 1972. Fordelen ved å lese opp grunnloven er en økning av kunnskap om den, samt man får tid til å reflektere over dets innhold. Ved å unngå å lese opp grunnloven vil så klart kunnskapen om innholdet av den mest besittes av de som oppsøker slik kunnskap på eget initiativ. Som argument mot å lese den opp, kan det vel sies at slik opplesning vil være tidkrevende og til dels litt tørt materiale for de fleste.

 

Hemmelige valg

La oss ta for oss forandringene av § 49. Der lød den originale teksten slik: Folket udøver den lovgivende Magt ved Storthinget, der bestaaer af 2 Afdelinger, et Lagthing og et Odelsthing. [2] Lovteksten er nå forandret til: Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget. Stortingets representanter velges gjennom frie og hemmelige valg. [3] Hvorfor i alle dager skal man ha hemmelige valg av stortingsrepresentanter? Hva kan tenkes å ligge bak ønsket om hemmeligholdelse annet enn at politikerne ikke skal kunne holdes ansvarlig for sine valg? Høres dette ut som et åpent og transparent samfunn hvor de styrende blir valgt gjennom hemmelige valg?

 

Sentralisering av makt.

I disse dager gjennomføres sammenslåing av flere fylker. Noe som over tid vil føre til en sentralisering av makt, hvor mer makt vil bli lagt på færre hender. Foreløpig hindrer Paragraf 57 i grunnloven en slik maktsentralisering, den sier at Riket skal være inndelt i 19 valgdistrikt. Til tross for at 87 prosent har stemt i folkeavstemning mot å slå sammen Troms og Finnmark, har statsminister Erna Solberg  uttalt at folkeavstemningen om sammenslåing av Finnmark og Troms ikke vil ha noen reell effekt. Det er midlertidig lagt inn endringsforslag til grunnloven som, om de blir  vedtatt, kan føre til færre valgdistrikt i 2021 [4].

 

Overføring av suverenitet

§ 1. Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike, men hvor fritt og selvstendig er Norge i dag? Sentrale politikere har steg for steg overført mer og mer myndighet og makt fra Norge til EU. Dette til tross for at den norske befolkningen to ganger har stemt nei til EU. Stortingsflertallet og regjeringen har nå gått inn for å legge enda mer innflytelse og makt over energisektoren under EUs reguleringsmyndighet ACER. Dette til tross for at en meningsmåling utført viser at 44 prosent er mot forslaget, mens kun 18 prosent er for.

§115 (tidligere § 93) åpner for å avgi suverenitet på nye områder. Den lyder som følger: For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet eller fremme internasjonal rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels flertall samtykke i at en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset område skal ha rett til å utøve beføyelser som etter denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter, dog ikke beføyelse til å forandre denne Grunnlov. Når Stortinget skal gi sitt samtykke, bør, som ved behandling av grunnlovsforslag, minst to tredjedeler av dets medlemmer være til stede.

I 2016 var det høring i finanskomiteen angående et kontroversielt forslag om dyptgripende avståelse av norsk suverenitet til ESA og EFTA-domstolen. Innkallelsen til den viktige høringen kom med kun halvannet døgns varsel. Regjeringen foreslo da at øverste myndighet over norsk finanssektor skulle underlegges EFTAs overvåkingsorgan ESA i Brussel og EFTA-domstolen i Luxembourg. Senere vedtok stortinget at Norge skal tilknyttes EUs finanstilsyn. 136 representanter stemte for og 29 stemte mot regjeringens forslag, fire var fraværende. [5][6]

 

 

[1] https://snl.no/totalitarisme

[2] https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Lover-og-instrukser/Grunnloven-fra-1814/

[3] https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17/KAPITTEL_5#KAPITTEL_5

[4] https://ny1.no/2017/09/14/grunnloven-setter-midlertidig-stopper-for-valg-sentralisering/

[5] https://ny1.no/2017/12/13/avgir-mer-suverenitet-til-utlandet-bryter-norske-politikere-grunnloven/

[6] https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2016/05/14/195216846/frp-apner-oppgi-suverenitet-pa-mange-nye-omrader

Share This:

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar